fbpx

Vil ha tak i misjonsgenet

-Kjempeinspirerende å komme til Sarons Dal. Dere driver en internasjonal misjonsvirksomhet og vi trenger å få mer tak i misjonsgenet, sier Fredrik Lauvland, lærer ved Bibelskolen i Filadelfia i Kristiansand.


I fjor ble Filadelfia Kristiansand en partnermenighet til Troens Bevis. Den første uken i februar kom Bibelskolen i Filadelfia på et to dagers besøk i Sarons Dal. De vel 60 elevene på første og andre året fikk se den nye hallen og høre historien bak misjonsvirksomheten. Det viste seg at mange av elevene aldri hadde vært i Sarons Dal tidligere. De hadde heller ikke kjennskap til hvem Aril Edvardsen var, eller misjonsarbeidet som hver dag går ut fra Troens Bevis Verdens Evangelisering. I løpet av de to dagene fikk de møte flere av de ansatte og elevene fikk også anledning til å stille spørsmål.

-Det handler ikke om hvem jeg er, men hvem jeg er i Jesus. Griper vi det, blir det fyrverkeri, fortalte Hans Martin Skagestad, som er evangelist for Troens Bevis og har flere kampanjer i Afrika hvert år.

Han kunne fortelle dem at før det virket han i Norge, der han på 5 år var med på å starte opp 17 ungdomsarbeid rundt om i landet. Nå tar han gjerne unge med seg ut i misjonsfeltet, og han har allerede hatt elever med seg som har praksis på andre året på Bibelskolen i Filadelfia.

-Ikke la noen snakke ned kallet ditt. Tenk større. Dører vil åpne seg, og dører vil stenge. Tør å gå på, oppmuntret han elevene.

-Jeg vil heller gjøre noe og feile, og vite at jeg har prøvd, enn bare å sitte der.

Men Hans Martin var også ærlig og fortalte om prisen tjenesten hans koster familien og barna hans.

-Jeg reiser 200 dager i året, så det blir mange gaver til barna når jeg kommer hjem. Nå forventer fire-åringen vår gave om jeg bare tar en dagstur i Oslo, la han til med en latter.

Jan Frithjof Gundersen og Hans Martin Skagestad under besøket til bibelskolen i Filadlefia, Kristiansand.

 

Bygger fundamentet
Jan Frithjof Bay Gundersen er rektor ved Bibelskolen i Filadelfia og følger elevene rundt under besøket.

-Gjennom Hans Martin sin tjeneste føler jeg at vi er koblet på noe konkret. Jeg tenker at Bibelskolen vår er en flyplass der vi fyller opp og sender ut. I år har vi 50 prosent flere søkere på bibelskolen. Vi ønsker å være et miljø med Gudsnærvær, og at elevene skal kunne se at Gud forandrer liv, sier rektoren.

Han forteller at de bruker mye tid på det personlige liv det første året for å bygge elevenes fundament. Det andre året er en tjenestelinje for å hjelpe elevene å finne kallet sitt.

-Jeg ser på det som superviktig at vi istandsetter ungdommene før de sendes ut. Det innebærer blant annet indre legedom for sår de bærer på. Det er ledelsens ansvar, ikke de unges. Derfor bruker vi tid på fundamentet. Det er dessverre flere unge som har opplevd å bli sendt ut i tjeneste uten at fundamentet deres har vært sterkt nok. Da kommer smellen senere, ofte i 30-40 årene. Og da blir det en kjempesmell som kan ta lang tid å leges, understreker han.

På spørsmål om hva slags legedom de unge trenger, er han ikke i tvil.

– Det er brutte relasjoner. Og det gjelder jevnt over, enten de er kristne eller ikke. Blant dem som har opplevd skillsmissehjem, hører vi ofte at det har vært tungt å veksle mellom to hjem. «Jeg er den som ikke hører til noe sted, jeg bor i en bag», var det ei jente som sa. Unge bruker ord som at de bor i en sekk og et spann. Ikke bokstavelig, men at det føles slik når de veksler på å bo i to hjem.

Ellen Foss, leder for Innfødte Evangelist misjonen i Troens Bevis, forteller bibelskoleelevene om sine egne opplevelser ute i feltet.

 

Imponert over evangelistene
Når Ellen Foss, leder for Innfødt Evangelist tjenesten til Troens Bevis, skal dele med elevene under den siste samlingen før de reiser tilbake, forteller hun litt fra sin egen bakgrunn.

-Jeg har en bachelor i Interkulturell kommunikasjon og jobbet en periode i barnevernet før jeg ble med i Troens Bevis. Og før jeg kom hit for å jobbe, visste jeg ingen ting om virksomheten.
I dag har hun det administrerende ansvaret for 1202 evangelister som planter 6 nye menigheter hver dag, i tillegg til å være personalsjef. Hun legger ikke skjul på at hun trives i jobben og er imponert over arbeidet som går ut ifra Sarons Dal.

-En gang da jeg fikk være med til Kambodsja på en kampanje, kom det bud om en dame som hadde vært sengeliggende i 15 år. Kunne vi komme og be for henne? Jeg sa ja med en gang. Da vi omsider kom frem etter en lang kjøretur, ba jeg for henne i 10 minutter. Ingenting skjedde, og ingenting skjedde, og jeg var klar til å dra tilbake. Så tok evangelistene over. De ba i en halv time, så begynte hun å røre på tærne. Etter en time med bønn stod hun opp, kunne Ellen fortelle.

-Vi skal ha ting til å skje så kjapt her i Norge, vi har ikke tid til å la det virke, reflekterte hun.

Før elevene går, er det bønn. Rektor ber for koblingen med Troens Bevis, at den skal gå begge veier.

-Vi er en partnermenighet, og vår bønn er at vi skal bety noe for dere, og at dere skal bety noe for oss!

Benedikte Lunde.

 

Benedikte Lunde (20), fra Kristiansand:

-Synes det har vært inspirerende å se både arbeidet og størrelsen på hallen. Vi har Q42, den føler vi er stor, også er deres hall dobbel så stor! Det åpner øynene våre at vi må være frimodig og ha tro for at vi kan invitere og fylle opp våre egne møter!

Hvorfor går du på bibelskole?

-Det kom som et bønnesvar. Jeg tenkte å ta ett friår, og bruke tid på å lege sår som jeg har fått. Også fikk jeg høre hva ei venninne hadde opplevd på bibelskolen, spesielt det med indre legedom. Jeg kjente meg veldig igjen og tenkte at det kunne være svaret på det jeg selv har bedt om. Og det ble det! Jeg merker over tid at jeg har blitt legt for mange ting. Også er jeg blitt mere bevisst over planene for mitt eget liv. Nå opplever jeg bekreftelse på retningen jeg skal gå og at dørene åpner seg.

Elise Bryge (t.v.) og Karoline Nilsen.

 

Else Bryge (19), Kristiansand
og Karoline Nilsen (20), Flekkerøy:

-Det har vært veldig fine dager. Jeg visste lite fra før. Har lært mye om arbeidet. Spesielt det å gjøre arbeid i andre deler av verden, sier Else.
Karoline var spesielt imponert over at et slikt stort arbeid kan komme ut av lille Kvinesdal.

-Det får en til å tenke gjennom sitt eget kall, hva som kan være mulig. Også har vi lært litt om hvordan det funker fra innsiden, og ikke minst hva vi kan være med på å støtte.
-Men jeg ser at arbeidet i Troens Bevis også inspirerer til misjon i vårt eget nærmiljø. Jeg ser at jeg kan ringe ei venninne for eksempel og spørre om hun vil være med ut og evangelisere, ikke bare ta en kaffe!

Christian Jørgensen.

 

Christian Jørgensen, Kristiansand:

-Veldig inspirerende og veldig kult å se Sarons Dal. Jeg tenker at den store hallen er symbolsk på samme tid som den er fysisk konkret. Den viser at det har ikke så mye å si hvor vi er, eller hvem vi er, for hvilke forutsetninger vi har for å utrette noe stort!
Som elev på andre året har han hatt praksis i Filadelfia menighetens flyktningarbeid.
-Det har gitt meg en veldig interesse for flerkulturell forståelse og språk. Og da spesielt for Midtøsten. Så fremover vil jeg bruke tid på å studere språk og gjerne flytte ned til Midtøsten for å lære språket inne i kulturen.

Fredrik Lauland.

 

Fredrik Lauvland
Lærer, Bibelskolen i Filadelfia, Kristiansand:
-Jeg er yngst av 6 søsken. Resten av familien var ofte i Sarons Dal, men for meg var det første gang i fjor sommer da jeg var med og ledet lovsangen under Stevnet med lovsangsteamet fra Filadelfia.

Hva tror du det betyr for elevene å komme hit?

-Kjempeinspirerende. Dere driver en internasjonal misjonsvirksomhet og vi trenger å få mer tak i misjonsgenet, både elever og lærere.

Kilde: Troens Bevis bladet for April 2019.

 

Kom og få tak i misjonsgenet under Sommerstevnet.

Les mer om Stevnet i Sarons Dal her